“Ikke stress mamma, dgb……”

Hei!

Var du innom bloggen før i dag? Da så du at jeg ikke postet noe i dag tidlig. Det var fordi jeg prioriterte å bekymre meg i går kveld. Jeg bekymret meg fordi det ringte en lettere animert russeberte kl 22:13 som ville hentes kl 02:00 på et utested sånn ca 40 min fra der vi bor.. Nei, animert handler ikke om film (dessverre) #spørenvoksen. Ja, det var onsdag i går. Det passet bare sånn passe godt for oss å stå opp, kjøre å hente henne i 02-tiden og være i seng igjen kl 02:45. Passet faktisk skikkelig dårlig #jegtrengersøvn. 

Det ble sendt en del sms-er, særlig fra meg egentlig. Responsen var kort og konsis, av typen  “ikke hent”, “lørenskog”. Jeg sovnet til slutt. Startet dagen med å ringe en to-tre ganger (ok da, fem faktisk) til hun som hadde vært aktiv på Messenger til kl 03:00 #hemmeligmammatriks.Null respons.

Kl 07:06 kom en gladmelding: “tar 07:23 herfra”. Hun lever! Hun er våken! Fjoh! #takkoglov #gladigjen #ikkenostressass 

Bekymring er en teit ting å drive med. Den har liten eller ingen funksjon for den som utøver den. Den har heller ikke imponerende effekt på den, det eller de, man bekymrer seg for. En tenåring på fest vil i beste fall klassifisere den som unødvendig, i verste fall som sykt irriterende. Jeg har klart å slutte med både røyk og snus for lenge siden. Og jeg er på god vei til å slutte å bekymre meg, men hadde et tilbakefall i går kveld gitt. 

Takk til alle som tar mobilen når foreldre ringer. Vi er glad i dere og vi vil bare #viteatdgb. 

Russebertemamma logger av for å #gjøreeninnsatspåjobb #seutpåsolen #sjekkeblogglista

Tidlig på kvelden enda…..Lasse, Emma og Russeberta på Mærra

3 kommentarer
    1. And so it starts… Da A var russ for to år siden gikk jeg til innkjøp av ett stykk powerbank, modell monster (fins på Claes Ohlson!). Den er både støtsikker og sprutsikker, har innebygget lommelykt og kompass – noe som kan komme godt med i noen situasjoner (les russetida). Den ga jeg til A med instruks om å ALLTID ha strøm på mobilen. Og at ALLTID svare på meldinger fra meg. Jeg trengte ikke noen lange utlegninger, men et kort jada eller hvorfor ikke et <3. Bare sånn at jeg visste at hun var i livet. For det er i grunn det det handler om. Én gang opplevde jeg at hun ikke svarte. Hun var ute og rullet med en guttebuss (!), sammen med ei venninne. Hun sendte melding ved to-tida og sa at batteriet var flatt og mobilen snart ladet ut, men at hun og venninna ville komme hjem til oss og sove. Da de fortsatt ikke var dukket opp i fem-tida begynte jeg å bli litt småstressa. Og da klokka var seks og det var på tide for meg å stå opp begynte jeg å etterlyse henne. Til slutt sendte jeg melding til faren hennes (kunne jo være hun hadde dratt hjem til ham for å sove), men fikk bare svaret "hva skjer? jeg er i Stockholm". Jeg svarte oppgitt tilbake "russetid". #ikkeallesomerlikebekymretnei (En uke før RT startet hadde han kunngjort at han hadde litt mye på jobben, så det var fint om jentene kunne være hos meg en måned eller to. #noengjørdetlittenkeltforseg) A ringte meg ved 9-tida og unnskyldte så masse. Telefonen var død og bussen bare kjørte og kjørte nonstop. Da venninnen plutselig veivet med armen og sa "der oppe bor jeg" løp A frem til sjåføren og sa "jeg må av - jeg skal spy". Da stoppet endelig bussen og jentene stabbet ut i det fri. Men bortsett fra den episoden fikk jeg mange "<3" og "jada" og i det store og det hele var det en fin russetid for både mor og barn. Det er jo ikke det av vi misunner dem å ha det gøy - det er bare det at vi liker å vite at de har det bra #alltid #fordaharvidetogsåbra

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg