Gjett om vi gleder oss til RT2018?

Hei!

Jeg har ligget litt lavt med RT-bloggingen. Tenkt at det kanskje går over hvis jeg ikke fokuserer på det. At det kanskje blir avlyst som følge av lav oppslutning. Latt som jeg ikke har sett brevene fra Russeservice som ligger i postkassen. Valgt å overse alle klistremerkene bakpå mobilen som gjør at den sannsynligvis snart blir kvalt. Oversett at MacGyver-hoodien har vært på hver bidige dag siden dekkslipp for mange måneder siden      (- Nei, mamma, den skal ikke vaskes, da går trykket i stykker. Vi venter til disse hvite snorene er helt svarte).

Men det går ikke over. Om ca åtte uker er vi igang. Igjen. RT2018 ass. 

Jeg står på kjøkkenet, det er mørk november ute. Russeberta sneier forbi på vei til kjøleskapet. 
– Jeg gleder meg sykt til å rulle ass, sier hun.
– Rulle? Å ja, i RT om et halv år? Ja det blir jo kjempegøy å være russ, svarer jeg, litt fraværende. Men vent nå litt, du var jo russ i FJOR! 
– So? 
– Ehh? Okay. Og du rullet vel strengt tatt i 2016 også, når jeg tenker meg om. 
– Nettopp! Er blitt litt proff lism. 

Så her i huset er det to som gleder seg i år altså. Det er ikke beroligende. Lillebror er på vei til dugnad. Det koster å være russ i 2018. 
Ytterdøren smeller i så familieportrettene på veggen skjelver i rammene sine. Jeg skjelver litt selv også faktisk. Orker jeg dette en gang til? Bekymring, nattevåk, uleselige sms-er i natten, lukten av en uvasket russedress i ukesvis? Jeg må jo faktisk orke. Og jeg vet hva jeg må gjøre for å roe meg ned. Blåse liv i denne terapibloggen. Hvis foreldrene dine er bekymret, så kan du hilse fra meg og si at det er det all grunn til. Og så kan du be dem lese denne bloggen. Felles skjebne, felles trøst. 

Nei, serr. Det kommer til å bli episk, fett og helt rått. Jeg vet at dere gleder dere veldig og innesrst inne gleder jeg meg med dere! Chikkelakke! 

Russebertamamma logger av for å #puggesanger #bookeforeldrerulling #sjekkeblogglisten

Gleder oss vilt til å komme igang med RT2018 

Foto: Ja, hadde ikke tid til å male noe. 

 

 

3 kommentarer
    1. Milde måne – det tenkte du ikke på da du fikk dem så tett 😉 Jeg hadde i det minste ett år mellom å samle tankene og komme meg på før det brakte løs igjen. Ønsker deg lykke til og gleder meg til å lese bloggen, særlig nå, som jeg befinner meg på virkelig behørig avstand fra sirkuset. Klem fra meg

    2. Amalia: Du har bare SÅ rett! Jeg tenkte ikke på akkurat det med russetid to (minst) år på rad.
      Takk, tar med meg alle gode tanker jeg kan få. Det er sånne tilbakemeldinger som dette som gir håp:)
      Klem tilbake

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg