Hei!
Når kidsa flytter ut sitter det to typer foreldre igjen hjemme i det tomme redet. De som syns det er tomt og rart og trist. Og de som er litt mer som meg. Altså, ikke det at det ikke er litt rart og tomt, men trist, det er det ikke. Jeg hadde akkurat fått ryddet opp ganske grundig her og vasket på steder som sannsynligvis ikke hadde blitt regnet som boareal. Jeg hadde renset vinduskarmen for snus og samlet inn skitne tallerkner, halvfulle glass og bestikk som jeg serr trodde vi hadde mistet, Akkurat i det jeg ser bunnen av skittentøyskurven og er i ferd med å legge sammen det siste nyvaskede paret med sokker, ringer mobilen.
– Hei mamma. Sanver du meg?
– Ehh,hmm. Ja, veldig! (Jeg lyver så overbevisende at jeg et øyeblikk tror på det selv).
– Du trenger ikke være lei deg lenger. Jeg kommer over til helgen!
– Hvilken helg da lism?
– Nå, denne helgen, fra onsdag til søndag. Jeg tar med meg en del skittentøy, vaskemidlet her lukter ikke så godt.
– Ehh, å ja, så KJEMPEFINT da.
Og så kommer hun hjem og det er faktisk veldig hyggelig. Og vipps er helgen over og hun skal reise hjem. For det er ikke dette som er hjem lenger nå. Akkurat det der kan være litt forvirrende, syns jeg.
Ja, okay da, Jeg sneier innom snapmap og sjekker hvor de er. Og det er litt stille her. Og det er jo litt hyggelig å ha noen å lage mat til egentlig.
På rommet til Lillebror henger en rød russedress og minner meg om at alt går over. (Kanskje bortsett fra lukten av den dressen). Han er ikke så meddelsom, og finner fort et påskudd til å legge på, hvis vi en sjelden gang snakker sammen. Men nå har jeg har funnet et triks som virker:
– Hallo, det er mamma. Trenger du penger?
Russebertemamma logger av for å #sendepenger #sjekketomskittentøykurv #lagemattilén
Foto: Meg, hvem ellers? Jeg er jo alene her!
