Det tar på å være mamma

Hei!

Det er tidlig morgen i stuen. Jeg er halvveis nede i den andre tekoppen og har tatt min daglige håndfull med vitaminer, mineraler og fettsyrer. Det er en del av mitt morgenrituale. Det er sunt for psyken min med rutiner Utenfor de upussende vinduene er den kjente utsikten innhyllet i stummende mørke Jeg ser på klokken og tenker at solen må ha forsovet seg og mistet bussen. Så husker jeg at det er oktober og at det ikke er mitt ansvar å få den opp.

Det er så stille her. Rommene til Russeberta og Lillebror er akkurat like rene og ryddige som i går. Jeg kjenner på hvordan det er å være mamma på avstand. Og så lurer jeg på hvordan det er å være dem akkurat nå. Jeg håper de har fått med seg det de trenger. At jeg har klart å pakke ned det viktigste og at bagasjen deres ikke har blitt for tung og full av uvesentligheter. Like galt blir det om den har blitt for lett og at de mangler noe vesentlig. Akkurat nå kjenner jeg at det å være mamma er det mest krevende jeg har gjort. Og det mest givende. Og helt sikkert det viktigste, selv om prioriteringene mine ikke allitd har gjennspeilet det.

Og så husker jeg en kveld for lenge, lenge siden. Kveldsmaten var spist og små tenner pusset. Boka var lest og sangene sunget. Det var helt stille i rommet og du lå under en blå dyne med Max Mekker-motiv. Jeg trodde du hadde sovnet. Jeg hadde nesten sovnet selv. 

– Mamma?
– Ja?
– Uten deg går verden under. 
 

Det er skikkelig, skikkelig stille her. Jeg hører så godt hva jeg tenker. Solen har endelig kommet seg opp, helt selv. Det ser ut til å bli en veldig fin dag. Og du. Mellom oss. Om kvelden, før jeg legger meg, stikker jeg hodet inn på de tomme rommene deres og sier “god natt”. 

 

Russebertemamma logger av for å #taendaenkoppte #finnevinterjakka #sjekkeblogglista

Så ble det lyst. Foto: Russeberta faktisk. For lenge siden. 

 

Tomt rede

Hei!

Når kidsa flytter ut sitter det to typer foreldre igjen hjemme i det tomme redet. De som syns det er tomt og rart og trist. Og de som er litt mer som meg. Altså, ikke det at det ikke er litt rart og tomt, men trist, det er det ikke. Jeg hadde akkurat fått ryddet opp ganske grundig her og vasket på steder som sannsynligvis ikke hadde blitt regnet som boareal. Jeg hadde renset vinduskarmen for snus og samlet inn skitne tallerkner, halvfulle glass og bestikk som jeg serr trodde vi hadde mistet, Akkurat i det jeg ser bunnen av skittentøyskurven og er i ferd med å legge sammen det siste nyvaskede paret med sokker, ringer mobilen. 

– Hei mamma. Sanver du meg?
– Ehh,hmm. Ja, veldig! (Jeg lyver så overbevisende at jeg et øyeblikk tror på det selv). 
– Du trenger ikke være lei deg lenger. Jeg kommer over til helgen!
– Hvilken helg da lism? 
– Nå, denne helgen, fra onsdag til søndag. Jeg tar med meg en del skittentøy, vaskemidlet her lukter ikke så godt. 
– Ehh, å ja, så KJEMPEFINT da. 

Og så kommer hun hjem og det er faktisk veldig hyggelig. Og vipps er helgen over og hun skal reise hjem. For det er ikke dette som er hjem lenger nå. Akkurat det der kan være litt forvirrende, syns jeg. 

Ja, okay da, Jeg sneier innom snapmap og sjekker hvor de er. Og det er litt stille her. Og det er jo litt hyggelig å ha noen å lage mat til egentlig. 

På rommet til Lillebror henger en rød russedress og minner meg om at alt går over. (Kanskje bortsett fra lukten av den dressen). Han er ikke så meddelsom, og finner fort et påskudd til å legge på, hvis vi en sjelden gang snakker sammen. Men nå har jeg har funnet et triks som virker: 

– Hallo, det er mamma. Trenger du penger? 

Russebertemamma logger av for å #sendepenger #sjekketomskittentøykurv #lagemattilén

Foto: Meg, hvem ellers? Jeg er jo alene her! 

 

 

Er det Insta Worthy?

Ciao ciao a tutti! 

– Kunne du tenke deg å reise på storbyferie med pappa kanskje?
– Det spørs hvor. Det må være insta Worthy.
– Insta what?
– Worthy…Det må se bra ut på Insta. Skjønner?
– Ehh ja og nei. Mest nei, egentlig.

La meg begynne med å innrømme at jeg er en kløne på sosiale medier. Noen ganger tror jeg at jeg har skjønt det. Det er da det går dårligst. Skjønner du noe av kommentarene på på ungdommenes bilder? Da er du under 25. 

For noen dager siden skulle jeg hjelpe berta med ta noen bilder til Insta #verdigsted De skulle tas i vannet, hvor ellers. Det var litt ujevn bunn og litt bølger, men samma det. Mobilen hennes er visstnok vannett (og det burde den jaggu være til de prisen).

Vi pådro oss temmelig mye oppmerksomhet der ute i bølgene, for det var mange poseringer som skulle prøves ut og jeg sto heller ustøtt.

De første 127 bildene måtte kasseres i sin helhet. Bikinien satt skjevt.

– Herregud mamma, det må du da ha sett?
– Jeg trodde den skulle være sånn. Men gjør det noe egentlig?
– Om det GJØR NOE? Hva vil de tusen og fjaksten følgerne mine tro?

Vi tok et par bilder til og vel tilbake på solsengen bladde hun gjennom i et imponerende tempo.

– Jeg må bare slette alle 179.
– Alle? Serr?
– Ja, du suger til å ta bilder.
– Bare hyggelig. Si fra om du trenger mer hjelp.

Og språkforvirringen fortstter. Ikke nok med at jeg sliter med italiensken, jeg er også til enhver tid omgitt av min nye danske familie her i Italia. Nå skylder jeg noen fire og halvfjoms euro, men jeg aner ikke hva det betyr. Tryggest å gi tilbake en hundrings.

La Mama della Russeberta logger av for å #sjekkeinsta #sjekkeskillet #sjekkeblogglista

PS I ettertid har jeg sett to av bildene på Insta. Sletta du liksom. Ha!

Det er utrolig viktig å kunne le av seg selv. Foto: Ja, jeg vet. Ikke bra. Burde vært sletta. 

 

Italiensk for begynnere

Ciao a tutti voi!

Endlelig er russetiden over. Skal hilse og si at den hang i en god stund. Særlig for meg. Kan det være fordi det er tredje året PÅ RAD med russefeiring i huset vårt? Den riktig gode nyheten er at jeg tror det blir siste gang neste år #RT2019 ass.. Nå tror du kanskje at jeg har fire barn. Neida, det skulle tatt seg ut.

Folk spør hva jeg skal blogge om nå lism. Frykt ikke, livet mitt er fullt av ting å blogge om. Livet mitt ER som en tøysete blogg faktisk.

Jeg kan for eksempel fortelle at jeg for tiden hviler ut i Italia. Ett og et halvt år med italienskundervisning har virkelig gitt resulteter! På lørdag hilste jeg på vaskedamen, fortalte hva jeg het og takket henne overstrømmende for at hun kom og vasket for oss. Jeg gestikulerte ganske mye #someninnfødt Derfor så det virkelig ut som jeg snakket italiensk. Syns jeg. Så avsluttet jeg, ganske elegant, med å si at hun bare kunne komme ned på stranden med nøklen når hun var ferdig. (Praktisk nok er det bare èn eneste nøkkel til leiligheten, vi er tross alt i Sør-Italia).

Etter noen timer, okay, veldig mange timer, begynte jeg å ane ugler i mosen, eller som vi sier her gufi nella palude (jepp, det høres mer alvorlig ut). Etter litt frem og tilbake viser det seg at le chiave er INNE I LEILIGHETEN. Og leilighetne er låst. Veldig låst lism. Hæ? Jeg antar at vaskedamen rett og slett ikke snakker italiensk. Hva gir du meg? #uflaks #stige #klatre

Ellers går det over all forventning. Og jeg kommer sikkert til å klare å spise opp 2 kg salami. Seriøst, kan det være så vanskelig å høre forskjell på hekto og kilo? Han var sannsynligvis heller ikke italiensk, han fyren i kjøttdisken. Makan! (Stefano, hvis du leser dette: Ja, jeg kommer på kurs til høsten igjen) 

 

La Mama della Russeberta logger av for å #sjekkeordboken #sjekkeyr #sjekkeblogglista

Gått meg litt bort kanskje? Foto: Så absolutt. 

Russ utenpå – deg selv inni?

Hei!

Jeg vet at du er mer enn en russ. Hvordan ble russetiden for deg? Hva drømte du om?  Ble det sånn? Det er under tre døgn igjen. Jeg hører bassen fra en russebuss i det fjerne. Snart er RT over. Det er mye som skjer etterpå også faktisk. Hvordan har du tenkt å skape akkurat det livet du vil leve? Det er egentlig ingen andre som bestemmer. Det er deg. Det er ca fem uker igjen på skolen. TIl høsten står ikke pulten din der og venter på deg, slik den har gjort i 13 år. Det trygge klasserommet er ikke ditt nå. Alt det som du er så sykt lei av. Men du kommer til å savne det. Se tilbake  og tenke at det var fint å være en del av noe større. At noen ventet på deg, enten på skolen eller hjemme. At noen fulgte med, brydde seg.

Du har ikke vært der hvor jeg er. Men jeg har vært der hvor du er. Selv om det kan være vanskelig å tro. Hvis jeg visste alt jeg vet nå, da jeg var 18-19 år….For et liv jeg skulle ha laget for meg selv!

Men jeg har ikke svarene, selv om jeg har vært der du er. Du må finne dem selv. Dine svar. Det er du som skal skape og leve ditt liv. Vi som er russeforeldre har gitt dere verktøy, men det er dere som skal bruke dem. 

Å bli voksen handler om å ta ansvar for seg selv, for sine handlinger og behov. Det handler om å sette grenser. Om å definere hva som er innenfor og utenfor. For deg. Mange voksne er ikke voksne. Det er forskjell på å være voksen og moden. For å modnes trengs det mer. Mer enn dagene som kommer og går og gjør deg eldre. Vi kan ikke velge hvilken jord vi plantes i, men det er der vi må prøve å blomstre.  

Alle foreldre gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger. Det gjør alle ungdommer også.Vi gjør feil og vi tilgir. Vi prøver og vi feiler. Vi tryner og vi reiser oss. Det er det det handler om. Å bli voksen. 

Russebertemamma logger av for å #sjekketempen #tellened #sjekkeblogglisten 

PS Hvis det står igjen et par hvite Converse i str 39 i bussen så er de mine. Det var så sinnsykt klissete på gulvet at jeg ikke fikk dem med meg hjem. Chikkelakke ass. 

Foreldretulling på rulling. Foto: Endelig vet jeg det. Det var meg! 

 

 

Hallo! Hører du egentlig hva jeg sier?

Hei!

Det er mandag og Lillebror har kommet hjem fra LS (spør en russ), jeg passerte rommet hans og så i sideblikket at han sto der inne i et hjørne og ordnet med ett eller annet. Jeg hadde et par ting å melde, så jeg begynte å snakke mens jeg gikk videre inn på badet, som for øvrig ligger i tøffelavstand fra Lillebrors soverom. Bare helt sånn malapropos (spør en voksen), så jeg nettopp at eiendomsmeglere nå kaller det “slippersavstand”. Ærlig talt, jeg har nettopp vent meg til tøffelavstand, la oss ikke ødelegge det. Okay? Men altså, jeg snakker til Lillebror fra badet og samtalen forløper omtrent som følger:

– Du skjønner at du må på jobb nå, ikke sant? Det funker ikke å bare feste og feste. Du blir SYK av dette her (JEG blir syk av dette her, men det sier jeg selvfølgelig ikke). 
Lillebror responderer ikke så veldig,  men han protesterer heller ikke så da blir jeg liksom litt modig. 
– Livet fortsetter etter RT. Du skjønner det? At du kan spolere HELE resten av LIVET DITT nå? Er det verdt det? Hva hvis du mister jobben, lappen, kontrollen og hva vet jeg? 
Det er fortsatt bare stillhet fra russerommet. Hva skjer egentlig? Er han så enig med meg at han rett og slett ikke føler behov for si meg imot? Vel, vel, motet stiger i hvertfall hos meg, så jeg avslutter med følgende:
– Du vet, jeg prøver virkelig å være positiv, men det er ganske mye jeg ikke liker med RT. Jeg begynner å bli litt russten ass. Du vet, pengebruk, fyll, dop, beefing (her tar jeg noen skikkelige sjanser føler jeg).

Jeg skal til å avslutte med en skikkelig kraftsalve om nedsatt immunforsvar og antibiotikaresistens og stikker hodet inn på rommet hans og skal til å sette blikket i ham, men der, på toppen av russedressen er det ikke noe hode! Dette er alvorlig nok i seg selv, men det viser seg at heller ikke kroppen er inne i dressen! Den STÅR AV SEG SELV borte i hjørnet #hvaf… #skittendress Her passer det godt å legge inn en liten advarsel til OMO-elskende russeforeldre: Dressen skal ikke, jeg gjentar IKKE vaskes. Gjør som meg, kjøp inn neseklyper til hele familien. Det er riktignok litt slit å puste gjennom munnen i uke etter uke, men verdt det. 

Det viser seg at Lillebror sover og har hørt veldig lite, eller faktisk ingenting, av det jeg har sagt. Ja ja, jeg fikk i hvertfall sagt det! Og nei, jeg hadde ikke noe med brannen på Fornebu å gjøre. Så irritert er jeg ikke på RT #trossalt #elskerruss

Russebertemamma logger av for å #gledesegtilrebus #finnevaskebøtta #sjekkeblogglista

Det var da jeg hadde sydd med èn hånd en god stund at jeg kom på det med neseklype. Foto: Lillebror (uten dress)

 

Fiskegrateng? Seriøst?

Hei!

Jeg kan rapportere om en uke med heldøgnsdrift i heimen #sevenelevengåhjemogvogg Det er rett og slett et eller annet familiemedlem som er våkent hele tiden, men sjelden samtidig med meg. Jeg kom på en skikkelig kul historie fra RT i fjor. En annen russebertemamma, som før øvrig leste bloggen min #bradame #elskerallelesere opplevde følgende:

En morgen våknet hun etter en urolig natts søvn og prøvde forgjeves å kontakte russen sin. Mobilen gikk rett på svarer, hun fikk ikke kontakt med vennene, læreren kunne fortelle at på skolen var den savnede absolutt ikke. En kjapp og bittelitt panisk runde i nabolaget ga null resultet. Ikke så mye som et russekort i buskene, hverken hos naboen eller hjemme i hagen. Mens hun prøvde å huske om det var 110 eller 113 hun burde ringe, fikk hun det for seg at hun burde sjekke rommet til den savnede. Jepp folkens! Der, midt i sengen, ligger ingen ringere enn den savnede russeberta! Hun sover dypt, lykkelig uvitende om leteaksjon og bekymring #farenover

Diskusjonen om hvorvidt man er voksen eller ikke pågår stadig. 
– Har du noen middagsønsker, jeg skal handle nå. 
– Åååå jaaa, kan vi ha sånn fiskegrateng? Med gulrøtter og poteter og sånn? 
– Fiskegrateng? Med GULRØTTER OG POTETER? 
– Ehh, ja. Det er digg da. Også er det bra å spise fisk da, er det ikke? 
– Joa, seff er det bra, sier jeg, men jeg er litt skuffet. Hadde lyst på burgere eller pizza eller noe jeg. 

I butikken hadde jeg gleden av å innkassere hele 43 kroner i pant etter ukens to vors. Ikke fordi de drakk så lite (det skulle tatt seg ut), men fordi det meste viste seg å være kjøpt i Sverige. Den gode nyheten er at jeg i tillegg sitter igjen med en boks snus, en nesespray, en iskaffe, en cacao dessert, et par ørepropper og to ladere. Alt kan hentes her om du savner det. Utenom iskaffen #sorry 
 

Russebertemamma logger av for å #varmefiskegrateng #lufteparkas #sjekkeblogglisten 

Vors i heimen. Foto: Ikke meg, fikk ikke komme inn i stuen. 

 

 

 

Blir det ikke foreldrerulling?

Hei!

Jeg har ikke for vane å mase, men BLIR DET IKKE FORELDRERULLING? Personlig har jeg satt av hver dag frem til og med 16. mai. Hittil har jeg sagt nei til nøyaktig 57 invitasjoner fra nær og kjempefjern #godtilåprioritere Neida, ikke tenk på meg. Jeg tar det på sparken, som italiensklæreren min sier. Mens jeg venter på dato for rulling prøver jeg å samle knuter. Sørgelig nok har jeg jeg ikke klart særlig mange hittil, men det er sykt mange dager igjen da! 

De offisielle Russeforeldreknutene 2018

 § 01. Prøv fem dager i strekk i RT der du ikke sier: “Du luker litt rart” til russen din.  Wunderbaum
 § 02. Gå bundet til en medforeldreruss en hel dag på jobben.  Slepetau
 § 03. Ha sikker sex mens én eller flere russ sover ut rusen i rommet ved siden av.  P-pillebrett 
 § 04. Sov en hel natt med mobilen i flymodus.  Fasttelefon
 § 05 Lat som det ikke er ditt barn når de ringer fra legevakten.  Stetoskop
 § 06. Løp bort til en russ du ikke kjenner og be om russekort.  Kortet (seff)
 § 07. Møt din russ med et smil og si “så bra du ser ut” hver gang russen stikker innom hjemme.  Løgndetektor
 § 08. Få russen til å spise sunt en hel dag i RT.  Bunt med gulrøtter
 § 09. Unngå å bli russebuss-syk på foreldrerulling. Spypose
 § 10. Prøv å ha 48 bekymringsfrie timer i strekk i RT Knute på tråden

Men serr ass. Hvis noen av dere russ har ambisjoner om få nr 42 (av De offisielle russeknutene 2018),  så stiller jeg meg herved til disposisjon. Ellers tillater jeg meg å håpe at flest mulig av dere går for nr 100. Forresten dere, gutta slapp til Waveshaper2018. Er det mulig å krølle tunga rundt det uten å være litt brisen? 

Russebertemamma logger av for å #jaktenuter #gledesegtilrulling #sjekkeblogglista

Søskenrulling ass. Men ikke foreldrerulling lism? Foto:Gjett hvem som var oppe kl 05:30 og tok bilder? 

 

Lillebror er vekk ass

Hei!

Lillebror er søkk vekk. Han har vært borte i omtrent en uke og jeg er like parkert som en russebuss på 18.mai. Ok, jeg skal ikke dra den, han er ikke borte på ordentlig, men det føles sånn. Han er borte fra Snap map. I fjor drev jeg intens overvåkning av Russeberta via messenger #syktpraktisk. I år har jeg avansert til Snap map, men det hjelper jo ikke en dritt når han har skrudd AV hele den vidunderlige funksjonen #mislykketovervåkning #bittelittstressa 

Så viser det seg at han hadde en god grunn. Usedvanelig god vil jeg si. Det var fordi gutta #macgyver2018, ikke ville at noen skulle vite hvor bussen stod parkert mens de jobbet på den. Og det fordi det finnes folk der ute som trasher russebusser #jegersjokka #leimeg #forbanna
MAKAN! Hva går det av folk? Jeg ble gjort oppmerksom på hva som hadde skjedd med bussen til #baditalian2018 og det er jo for svarte svingende helt DRØYT! Hvor er vi? Napoli? Jeg er for øvrig halvt italiensk #gooditalian, og derfor går det ekstra sterkt innpå meg. 

Her om dagen (det var mye nærmere natten egentlig, men det høres bedre ut med dagen) skulle vi forresten ordne noe greier på nettet, Lillebror og jeg. 

– Gidder du å hjelpe meg med det her mamma? 
– Seff, jeg gjør det fra min PC, så kan du se om du klarer det selv fra din egen (dæven så pedagogisk jeg kan være lism #stolt).

Så jobber vi i stillhet en liten stund. Fokusert om oppgaven. Lillebror klikker i vei, det går ikke sakte. 

– Det var det, sier han fornøyd etter ca 2 minutter. 
– Ja, svarer jeg, like fornøyd, jeg har også fått logget inn, nesten. Kom du inn med din brukerID? 
– LOGGET INN? KOM JEG INN? Han ser på meg over kanten av skjermen med vanntro i blikket, og blitte litt forakt om jeg ikke tar helt feil..
– Ehh, ja. Skulle vi ikke prøve  å booke det nå da? 
– Booke det? Seff, men serr, mamma. Jeg har funnet det, lest vilkårene, sjekket alternativene, sjekket med gutta, booket det og er klar til å betale nå ass!!
– He, he. Det har du ikke rukket på den korte tiden!! LOL og LMAO #minst Bare gi meg litt mer tid. 
– Mamma, slutt, bare gi meg kortnummeret ditt. 

Jadda, jeg husker jeg syns det var latterlig at de ikke skulle lære touch da de fikk PC. Yeah, right. 

Russebertemamma logger av for å #vorse #skafferulleplass #sjekkeblogglista

Nå er det alvor ass. Dress å greier! Foto: Jepp, meg denne gangen. (Faktisk rett før jeg fikk en knappenål lant innunder neglen på pekefingeren. Nei, har dessverre  ikke bilder av det) Au ass. 

Stengt for ombygging

Hei!

Jeg har reflektert litt over uttrykket “strengt for ombygging”. Det er det foreldre sier mens de smiler tappert og later som det alltid kjempegreit å ha tenåringer. Hehe, sier man, det er stengt for ombygging i toppetasjen!  Mulig det, men her i huset har jeg følelsen av at renovasjon er mye mer dekkende. Vi snakker åpenbart ikke om litt sparkling, flikking og maling av eksisterende hjernevinninger. Jeg tror det meste er revet ned og skal bygges opp igjen. I mellomtiden vil jeg gå så langt som til å hevde at det av og til kan virke litt tomt der oppe. Og ikke nok med det, som med annen renovasjon og ombygging tar det ofte mye lenger tid enn planlagt.

Og det koster dobblet så mye som man trodde. Hvis jeg skal sponse mer nå krever jeg at det kommer tydelig frem hvor penga kommer fra..Gjerne i form av en tatovering. Hvorfor er det blitt umoderne med sånne tatoveringer med hjerter og roser og det vakre ordet Mamma i vakker kursiv? #skjønnerdetbareikke #erjeggammeldags  NEI,det er ikke jeg som skal betale for den tatoveringen! 

For øvrig er det av og til litt rot utenfor byggeplassen også. Noen ganger klarer jeg ikke motstå fristelsen til å rydde litt. Det skjer særlig når vi er tomme for glass, tallerkener og tekopper og de viser seg at det faktisk ikke står i oppvaskmaskinen. Er det noen som vet hvor vanskelig det er å få fire uker gammel smoothie ut av en drikkeflaske? (Ærlig talt så vet jeg ikke om det var smoothie engang, jeg bare gjetter). Forleden fant jeg noe som minnet veldig om elglort i et hjørne under senga. Utrolig sjelden med elg i 4. etasje tenkte jeg først. Til min store lettelse viste det seg å være en halv  pose m #filmsjokolade #ikkeelg

Forresten traff jeg på en russ som het Siri her om dagen. Veldig søt jente, men mellom oss, hva er det med foreldre som kaller opp barnet sitt etter hun iPhone-dama? Forstå det den som kan.Makan!

Russebertemamma logger av for å #googletatoveringer #setteutmusefeller #sjekkeblogglista

Det bygges om. Foto: Jada, bare litt uskarpt.